Bli forelsket igjen.

For denne høsten ønsket jeg å samle malerier som kunne holde litt varme i rommet mens dagene blir kortere. Jeg tror farge kan gjøre det. En gulfarge kan fange oppmerksomheten din som et lite lys; en dyp blåfarge kan gi lyset et sted å skinne. Min Fall 2026-kolleksjon samler sju nye malerier rundt den følelsen, og rundt en tanke som går gjennom arbeidet mitt: vi har noe verdt å holde levende i oss selv, og noe verdt å dele med hverandre.

Høsten gir den tanken en kjent form. Et blad skifter farge, holder ut en stund, og faller så. Vi vet hva som skjer, men vi stopper likevel for å se. Det er så mye liv i de røde og gule fargene at slutten aldri virker å være hele historien. I de tre Leave-maleriene utforsket jeg punktet der et blad blir et hjerte. Navnet beveger seg mellom blad (leaf), leve (live) og forlate (leave), tre små ord som fører oss veldig raskt til mye større ting. Under ordspillet ligger et enkelt håp: én dag til kan utgjøre hele forskjellen.

Det er derfor bladene har noe å si. På tvers av Leave Part 1, Leave Part 2 og Leave Part 3 er budskapene «Shine On», «Fall In Love» og «Live!» Ett blad glør rødt, et annet blir gult, og det tredje forblir grønt gjennom høsten. Jeg liker å gi hvert av dem sin egen måte å bære det samme håpet på. Det er dager vi trenger oppmuntring til å fortsette, dager vi trenger å gjøre plass for noen, og dager der litt farge er nok til å dra oss tilbake mot verden. Dette er små påminnelser, og jeg vil at de skal forbli så enkle.

Ordene «Shine On» kommer tilbake i maleriet med det navnet, der et rødt hjerte sender gult lys over grønt. Det bærer ilden jeg tror vi alle har i oss, og ønsket om å la andre se den. Ved siden av dette utadvendte lysglimtet holder Campfire sin oransje glød mot et dypt nattblått, med gnister som stiger opp rundt det. Når man ser de to sammen, føles varme både personlig og delt. En ild kan være noe vi bærer i oss; den kan også være noe vi samles rundt. Den bevegelsen, fra oss selv mot andre mennesker, betyr mye for denne kolleksjonen.

Den finner et annet uttrykk i European. Her forestilte jeg meg stjernene på det europeiske flagget smelte sammen til et åpent hjerte. Blått og gult er kjente farger, men formen de danner er en invitasjon: det er plass til å komme inn. Mens høsten drar oss mot varmen fra hjemmet, ønsker jeg også å holde den åpenheten i sikte. Omsorgen vi gir oss selv og velkomsten vi tilbyr en annen, hører sammen. Et hjerte på en vegg kan være en daglig påminnelse om begge deler, stille til stede der vi bor.

Det er også rom for nysgjerrighet her. I Magritte (Homage) har et grønt eple tatt formen av et hjerte og henger i et tomt blått rom. Jeg vurderte å kalle det «Dette er ikke et eple», et nikk til René Magritte og spørsmålene maleriene hans etterlater oss med. Det bringer litt lekenhet inn i kolleksjonen. Man kan kjenne igjen noe kjent og likevel bli overrasket av det; man kan bruke tid på å se uten å måtte lande på ett svar. Jeg håper den åpenheten blir værende i disse maleriene etter hvert som folk blir kjent med dem.

Sammen er disse sju verkene det jeg ønsker å tilby til høsten: farge å leve med, varme å vende tilbake til, og påminnelser om å fortsette å bry seg. De hører til den samme samtalen selv når stemningene deres er forskjellige. Ønsket mitt om å se hjerter på vegger har alltid vært knyttet til det som skjer utenfor de veggene—til måten vi behandler oss selv og hverandre på. Et maleri blir en del av noens daglige omgivelser, sett i forbifarten og så lagt merke til på nytt. Jeg liker muligheten for at budskapet, på en av de vanlige dagene, kan møte oss akkurat når vi trenger det.

De sju originale oljemaleriene er nå samlet i Fall 2026. Jeg håper du vil ta deg litt tid med dem, først som en kolleksjon og deretter med det maleriet som tiltrekker deg mest. Jeg vil gjerne høre hva du finner der, og hva du vil bære med deg inn i sesongen.

Sam