Van Gogh i Saint-Rémy-de-Provence

Man kan ikke male og diskutere psykisk helse uten å tenke på Vincent Van Gogh. Jeg hadde i år privilegiet å besøke #SaintRemydeProvence og fasilitetene som huset maleren under sykdommen hans. Det er en ydmykende, men gjenkjennelig opplevelse.

Hvis jeg kan etterlate dere med en tanke om evnen til å prestere mens man er i rekonvalesens, husk at det var her han malte Stjernenatt, trolig hans mest bemerkelsesverdige verk, som du kan se på #MOMA, #MuseumOfModernArt i New York.

Hvis du er en leder og kjenner noen som sliter, vær oppmerksom og hjelpsom. Å slite er ikke dårlig prestasjon, men snarere en demonstrasjon av prestasjon under urimelig press. Hvis du gidder, kan du kanskje la et utrolig talent blomstre. Dette er ikke retorikk eller en metafor. Det finnes noe i hver og en av oss som bare ber om å få skinne. Noen ganger ligger det dypt begravd under arr og lav selvfølelse.

Det andre spørsmålet jeg ofte har stilt meg selv, er hvordan en leder som lider kan fortsette å lede effektivt, eller til og med komme tilbake til sitt ansvar etter en permisjon. Det er direkte relevant for meg, ettersom jeg har en jobb som krever at jeg leder i en svært høytytende organisasjon. Vil folk se meg annerledes? Vil de stole på meg? Vil de følge meg? Vil jeg stole på meg selv? Min dømmekraft? Mine beslutninger?

Og jo mer jeg har tenkt på det, jo mer overbevist er jeg om at å være åpen om min tilstand og mine utfordringer i det minste vil hjelpe folk til å følge min resonnering bedre enn om jeg var lukket. Fra min erfaring har det ført til at flere mennesker har åpnet seg om sine egne utfordringer, og mye anerkjennelse for min ærlighet. På det tidspunktet begynte jeg å føle meg mye mindre alene. Så mange mennesker rundt meg opplever en eller annen form for kamp og våger aldri å snakke om det. Det var forbløffende. Jeg trodde jeg skulle være en stygg andunge... det viser seg: sånn ser ender ut!

Dypt inne, for å være ærlig, tenkte jeg også at dette er den jeg er, og jeg kommer ikke til å late som for en jobb sin skyld, uansett hvor fantastisk den er. Det er som kunst: det er hva det er. Hvis man maler for mye for hjernen, mister man hjertet.