Før pensler og oljefarger tok over scenen, var trearbeid mitt første virkelige kreative uttrykk. Det er fortsatt en del av meg — et rom der hender, verktøy og naturlige materialer møtes i en dialog som er både intim og uforutsigbar. Denne nye samlingen feirer nettopp denne forbindelsen. Den samler stykker jeg har designet og laget gjennom årene, der funksjon, minne og personlig fortelling veves sammen.
Trearbeid appellerer til en annen del av min kreative hjerne. I motsetning til teknologi, der presisjon adlyder kode, har tre sin egen vilje. Det lever gjennom sitt korn, sine knaster, sin motstand og sine særegenheter. Man styrer det ikke — man samarbeider med det. Jeg har alltid funnet den utfordringen dypt forankrende. Det er en samtale som holder deg ærlig. Noen av stykkene i denne samlingen ble laget for kjære mennesker, andre for å løse praktiske problemer på en vakker måte, og noen rett og slett for å utforske form og funksjon uten noe bestemt mål.
Etter hvert som maleriet ble min hovedpraksis, begynte jeg å spørre meg selv hvordan kunsten min en dag kunne berike eller vokse frem fra trearbeidet mitt. Den utforskingen har så vidt begynt — men denne samlingen gir et glimt av hvor jeg kommer fra kreativt, og hvor hjertets, håndens og verktøyets veier ennå kan møtes.